Men mat må jeg ha ...

(English readers must complain, otherwise I am too lazy to translate)

Blandt alle kampene jeg for tiden fører med transceiveren så må jeg også spise av og til. Hos min grønnsakhandler på hjørnet Smalgangen/ Olafiagangen på Grønland, så selger de, av en eller annen merkelig grunn, artisjokker til kr. 7,- pr. stk. Dette er veldig billig for denne usedvanlig delikate grønnsak. Den skal koke ca. 1/2 time og jeg serverer den med en blanding av hjemmelaget majones og sweet & sour chicken sauce. Det er rett og slett veldig godt.

Når jeg ikke spiser artisjokker så har jeg satt meg andre utfordringer med transceiveren. Den er, som antatt kjent, først og fremst en maritim transceiver. Men den kan altså, ved å vri armen bak på ryggen på den, virke som en amatør transceiver.

En vesenlig forskjell på en maritim transceiver og en amatør transceiver er at de som vanligvis operer en maritim transceiver, de vet akkurat hvem de vil snakke med og de vet til og med hvorfor de vil snakke med den de vil snakke med.

Nå har jeg riktignok ikke avlagt prøven for radioamatørlisens ennå, så jeg må ta et lite forbehold om at jeg kanskje ikke har forstått alle finessene, men jeg ha et helt bestemt inntrykk av at radioamatører ikke nødvendigvis alltid vet hva de vil snakke om. Langt viktigere er det å overhodet snakke med noen, hvem som helst rett og slett. Helst en eller annen som er veldig langt borte, f. eks. på den andre siden av jorda.

Dette avspeiles i hvordan en hhv. maritim og en amatør transceiver er bygget opp. På en amatør transceiver er det ganske enkelt å få den til å skanne alle frekvensene for å høre om det er noen der ute som som sier: "Hallo, kan du høre meg?". På samme måten som vi kan få en bilradio til å skanne alle frekvensene i håp om å finne en frekvens som ikke har reklame eller en reportasje om gatearbeid i nærheten av en kompressor.

Har du forresten lagt merke til at man ikke lenger kan høre en munter kompressor som er i gang med å lage et høl i gata? I min barndom var det en kompressor på hvert eneste gatehjørne. Det må være noen som lider under et dypt alvorlig arketypisk savn etter denne kompressorlyden, som har skapt musikk som på en perfekt måte kan simulere den.

Jeg tror at barn (gutter) som vokser opp i dag uten å bli overdøvet av en brølende kompressor, ikke har merket hvordan jorden skjelver under den uimotståelige kraften av en dampveivals eller ikke har vært på Østbanen og beundret "Dovregubben" damplokomotiv samle krefter til å klatre over Dovre, går glipp av noe meget vesentlig. De som ikke kan visualisere en fantasi om seg selv som dampveivalsfører/lokomotivfører/veiarbeider med pressluftbor, er evig dømt til å lage musikk som vi har funnet opp radioer til å skanne forbi.

Akkurat det er en maritim transceiver dårlig til. Man må så og si skanne alle frekvensene med å dreie på et ratt, akkuarat sånn som vi i gamle dager dreide på en søker for å finne Radio Luxemburg. En sånn dreieknapp på M710 går 100 Hz om gangen (altså for hvert knepp). Da blir det ganske mange knepp for å søke fra 0,500 - 30 MHz. Ett knepp er 100 Hz eller 0,1 KHz, dvs. 10 knepp er 1 KHz, 10 000 knepp er 1 MHz, 300 000 knepp er hele skalaen.

Så nå er jeg altså på jakt etter software som gjennom en kabel kan dreie knappen for meg.