Du lurer kanskje på ...

(English readers must complain, otherwise I am too lazy to translate)


... hvordan en Værfax ser ut? i så fall får du et eksemplar her:





Klikk på bildet så blir det større.

Den ser kanskje ikke så imponerende ut, men det kommer en ny en ca. hvert 10. minutt. De handler om forskjellige ting: trykk, temperatur, bølgehøyde osv. Det viktigste imidlertid ved en sånn værfax er at den holder motet og drømmen oppe. Altså drømmen om å kjøpe en ny båt og seile avsted igjen, da er det intet som er så oppmuntrende som å se på en værfax som tikker inn på skjermen.

Men jeg forsøker likevel å leve et slags liv ved siden av å drømme om båt. F. eks. så har det demret for meg at vi har hatt et Stortingsvalg. Jo da, jeg har stemt. Det er bare synd at det er skapt så stor forvirring om vi har hatt et Stortingsvalg eller et regjeringsvalg? Men vi har altså aldri hatt noe regjeringsvalg og vi kommer antageligvis heller aldri til å få det. Vår oppgave, som stemmekveg er å velge Storting. Når vi så har valg Storting, så skal Stortinget i sin tur velge regjering. Bare så det er sagt

Men jeg savner politikken fra gamle dager. Den gangen vi hadde et republikansk sosialdemokratisk parti ledet av Gro Harlem Brundland og et monarkistisk sosialdemokratisk parti ledet av Kåre Willoch. Hvor alle de andre partiene var sentrumspartier og hadde til oppgave å sjangle mellom Gro & Kåre, sånn at ingen skulle gjennomskue at det de to egentlig sloss om, var hvem av dem som var den største sosialdemokraten.

Nå er det bare rot i politikken. Høyre later som om de er er på parti med de store kapaitalistene. Men det hjelper ikke fordi de riktig store kapitalistene de vil ha en skikkelig sosialdemokratisk regjering. En som er sterk nok og som har penger nok til å ta alle kapitalistene under sine beskyttende vinger, hver gang de har mistet oversikten og latt veddemålene gå litt for høyt.

Bare les dagens Næringsliv i dag, så ser du hva jeg mener. Alle investorene som tror de har lært noe av denne finanskrisen sier de ønsker seg en stat som kan drive risikostyring. Det er en veldig sukret måte å be om nasjonalisering av eierskapet av bankene, på en så kamuflert måte at de ansatte fortsatt kan leke onkel skrue, med riskostyring på bakrommet.