Har du noen gang spekulert på hvor ...

det ble av Karius og Baktus etter at de ble skylt ut i vasken hos tannlegen og havnet på havet?






De er funnet i god behold:






Altså hvis du har det sånn som jeg som kan finne på å gå rundt og lure på sånne ting, når jeg ikke har noe annet å gruble på.

Men jeg har også vært på Harry-tur. Det er interessant at Sponheim, en gang han ble spurt om hva han mente om Nordmenn som dro til Sverige for å handle billig mat, svarte at han mente at det var "Harry" å dra på handletur til Sverige. Billig, men Harry. Og det er billigere der. I hvert var det f. eks. mye billigere med apotekervarer . Omtrent halv pris. Og så har de matjesild i 2 liters spann til kr. 99,- (NOK, 85,-). For ikke å snakke om prisene på System-bolaget. Vin var mye billigere.

For man skal skynde seg å handle billig i utlandet mens man kan. Fordi det har vist seg at det store svarte pengehullet som plutselig oppsto i finansverden, som nå snart ser ut til å blitt fyllt igjen fordi så mange landt har berget sine banker og kapitalister. Det hullet er ikke blitt borte. Det er bare flyttet fra de som ikke kan betale, til de som kan betale, nemlig skattebetalerne. Hva skal man ellers bruke skattebetalere til?



De fleste regjeringer må nå hente penger fra skattebetalerne for å fylle igjen de store svarte hullene i statskassene som er oppstått etter at statskassene har tettet hullene i bankkassene rundt om i verden. Bortsett fra i Norge vel og merke, hvor staten har så mange penger at vi nesten ikke kommer til å merke noen ting. Bare at dollaren, euroen og svenskekrona blir billigere og da kommer kapitalistene til å jamre igjen fordi da blir det dyrere å selge norske varer.

Norge er nok det eneste landet i verden hvor kapitalistene jamrer høyere enn bøndene. Enda en tube kaviar blir dobbelt så dyr i Norge som i Sverige. Det er jo dypt fascinerende at en tube kaviar, produsert i Norge av Kavli går 50 % NED i pris når den lander i Sverige. Bare på veien fra Ørje til Tøckfors. Kan det være fordi at svenskene er mye smartere og flytter kaviartubene på paller mens Kavli sender kaviar ut til norske butikker i posten, som brev, en tube i hvert brev? Eller kanskje det er en form for skjult U-hjelp til Sverige? At de får mat fra Norge til halv pris, som de egentlig ikke vil ha og selger den derfor billig ut igjen til Nordmenn?

Så hvis den norske krona dyrere og den svenske krona blir billigere, så blir det dyrere å selge kaviar til svenskene, men det blir billigere for oss å kjøpe norske tuber med kaviar i Sverige fordi den svenske krona er blitt billigere. Tog du 'an.

Det er derfor der er Harry å kjøpe kaviar i Sverige. Fordi du betaler mindre der enn her for en tube. Er det rart at Rimi-Hagen flytter? Ikke bare har vi stemt inn en regjering som tenker på å kreve skatt av ham. I tillegg så svikter nordmenn og kjøper kaviar i Sverige til halv pris. Hvordan skal det gå med Hagen og Reitan osv. hvis nordmenn nå skal nøye seg med å betale det maten koster?

Harry-tur ...

(English readers must complain, otherwise I am too lazy to translate)

skal jeg på i morgen, jeg følger nemlig med på valutakursene i "Dagens Næringsliv". Det er en god avis. Den skriver nesten bare om penger, det synes jeg er litt bedre å lese om enn diverse mord & drap som de andre avisen skriver mest om.

Det mest oppmuntrende i Dagens Næringsliv er at nå er det kommet enda en ny økonomisk teori. Den er sånn sett ganske revolusjonerende. Den viser nemlig til at alle andre økonomiske teorier hittil har hatt som forutsetning at mennesker er rasjonelle vesner, altså at beslutningstakerne tar rasjonelle beslutninger.

Det nye er altså nå at økonomisk teori har erkjent at mennesket slett ikke tar rasjonelle besslutninger. Det synes jeg er gode nyheter. Dvs. jeg synes ikke at det er en god nyhet at mennesket ikke tar rasjonelle besluninger. Dvs. jeg synes ikke at det akkurat er en nyhet. Det er en meget gammel nyhet, om det i det hele tatt kan kalle en nyhet. Det er vel heller en gammelhet.

Nei, det som imidlertid er en nyhet er at økonomisk teori nå endelig også tar med i betrakningen at mennesker, dvs. i denne sammenhengen f. eks. bansksjefer, slett IKKE tar rasjonelle beslutninger, i hvert fall ikke hele tiden.

Nå skal jeg forsøke å være litt pedagogisk og forklare. F. eks. så vil en rasjonell økonomisk teori si at summen av alle lån til boliger ikke kan overstige summen av amortiseringskapasiteten til de som skal bo i disse boligene. Dermed så finnes det et objektivt tak på prisen av boliger. Det er ikke sant at prisen på boliger kan innvandere himmelen. Summen av prisen på boliger kan ikke sprenge taket på summen av boligeiernes betalingsevne.

Altså dersom hver eneste eiendomsmegler skal tjene penger og dermed øke prisen på boliger mellom kjøper og selger, så kan vi følgelig objektivt vite at den dagen det er flere eiendomsmeglere enn bakere i byen, så er målet nådd. Nå kommer det snart en økonomisk krise. Fordi systemet kommer til å kollapse. Fordi boligprisen nærmer seg taket.

Du har kanskje lagt merke til at det er en helt bestemt forhold mellom renter og sikkerhet når man skal låne penger. Jo dårligere sikkerhet, jo høyere renter. Hvilket selvfølgelig betyr at renten er aller høyest for de som ikke kan betale. Det er her hedgefond kommer inn i bildet. Det handler nemlig om å låne penger ut, til f. eks. en kommune, et pensjonsfond eller et sparefond og så investere de lånte pengene i noe som skal gi en så formidabel avkastning at det både kan betale lånet tilbake og samtidig gi en gevinst.

Men hva kan gi en sådan gevinst? Jo det er å låne de lånte pengene ut til de som betaler høyest rente for å låne penger. Men hvem er så det, jo det er presis de som ikke kan betale. Og det er akkurat det som har skjedd. Hele systemet har kollapset fordi, penger er lånt ut til noen som ikke kan betale.

Som f. eks. i alle de e-poster jeg får daglig hvor det stadig vekk er noen som så forferdelig gjerne vil låne meg penger. Til 2% i måneden. Altså til 24 % i året. Men de eneste som har behov for å låne penger til den prisen er jo de som ikke får lån i banken, altså de fattigste. Det viser presis det irrasjonelle aspektet i økonomisk teori, nemlig at man tror man kan tjene penger på å låne ut penger til de som ikke kan betale.

Fordi mennesket også må ha brød.

Men mat må jeg ha ...

(English readers must complain, otherwise I am too lazy to translate)

Blandt alle kampene jeg for tiden fører med transceiveren så må jeg også spise av og til. Hos min grønnsakhandler på hjørnet Smalgangen/ Olafiagangen på Grønland, så selger de, av en eller annen merkelig grunn, artisjokker til kr. 7,- pr. stk. Dette er veldig billig for denne usedvanlig delikate grønnsak. Den skal koke ca. 1/2 time og jeg serverer den med en blanding av hjemmelaget majones og sweet & sour chicken sauce. Det er rett og slett veldig godt.

Når jeg ikke spiser artisjokker så har jeg satt meg andre utfordringer med transceiveren. Den er, som antatt kjent, først og fremst en maritim transceiver. Men den kan altså, ved å vri armen bak på ryggen på den, virke som en amatør transceiver.

En vesenlig forskjell på en maritim transceiver og en amatør transceiver er at de som vanligvis operer en maritim transceiver, de vet akkurat hvem de vil snakke med og de vet til og med hvorfor de vil snakke med den de vil snakke med.

Nå har jeg riktignok ikke avlagt prøven for radioamatørlisens ennå, så jeg må ta et lite forbehold om at jeg kanskje ikke har forstått alle finessene, men jeg ha et helt bestemt inntrykk av at radioamatører ikke nødvendigvis alltid vet hva de vil snakke om. Langt viktigere er det å overhodet snakke med noen, hvem som helst rett og slett. Helst en eller annen som er veldig langt borte, f. eks. på den andre siden av jorda.

Dette avspeiles i hvordan en hhv. maritim og en amatør transceiver er bygget opp. På en amatør transceiver er det ganske enkelt å få den til å skanne alle frekvensene for å høre om det er noen der ute som som sier: "Hallo, kan du høre meg?". På samme måten som vi kan få en bilradio til å skanne alle frekvensene i håp om å finne en frekvens som ikke har reklame eller en reportasje om gatearbeid i nærheten av en kompressor.

Har du forresten lagt merke til at man ikke lenger kan høre en munter kompressor som er i gang med å lage et høl i gata? I min barndom var det en kompressor på hvert eneste gatehjørne. Det må være noen som lider under et dypt alvorlig arketypisk savn etter denne kompressorlyden, som har skapt musikk som på en perfekt måte kan simulere den.

Jeg tror at barn (gutter) som vokser opp i dag uten å bli overdøvet av en brølende kompressor, ikke har merket hvordan jorden skjelver under den uimotståelige kraften av en dampveivals eller ikke har vært på Østbanen og beundret "Dovregubben" damplokomotiv samle krefter til å klatre over Dovre, går glipp av noe meget vesentlig. De som ikke kan visualisere en fantasi om seg selv som dampveivalsfører/lokomotivfører/veiarbeider med pressluftbor, er evig dømt til å lage musikk som vi har funnet opp radioer til å skanne forbi.

Akkurat det er en maritim transceiver dårlig til. Man må så og si skanne alle frekvensene med å dreie på et ratt, akkuarat sånn som vi i gamle dager dreide på en søker for å finne Radio Luxemburg. En sånn dreieknapp på M710 går 100 Hz om gangen (altså for hvert knepp). Da blir det ganske mange knepp for å søke fra 0,500 - 30 MHz. Ett knepp er 100 Hz eller 0,1 KHz, dvs. 10 knepp er 1 KHz, 10 000 knepp er 1 MHz, 300 000 knepp er hele skalaen.

Så nå er jeg altså på jakt etter software som gjennom en kabel kan dreie knappen for meg.

Du lurer kanskje på ...

(English readers must complain, otherwise I am too lazy to translate)


... hvordan en Værfax ser ut? i så fall får du et eksemplar her:





Klikk på bildet så blir det større.

Den ser kanskje ikke så imponerende ut, men det kommer en ny en ca. hvert 10. minutt. De handler om forskjellige ting: trykk, temperatur, bølgehøyde osv. Det viktigste imidlertid ved en sånn værfax er at den holder motet og drømmen oppe. Altså drømmen om å kjøpe en ny båt og seile avsted igjen, da er det intet som er så oppmuntrende som å se på en værfax som tikker inn på skjermen.

Men jeg forsøker likevel å leve et slags liv ved siden av å drømme om båt. F. eks. så har det demret for meg at vi har hatt et Stortingsvalg. Jo da, jeg har stemt. Det er bare synd at det er skapt så stor forvirring om vi har hatt et Stortingsvalg eller et regjeringsvalg? Men vi har altså aldri hatt noe regjeringsvalg og vi kommer antageligvis heller aldri til å få det. Vår oppgave, som stemmekveg er å velge Storting. Når vi så har valg Storting, så skal Stortinget i sin tur velge regjering. Bare så det er sagt

Men jeg savner politikken fra gamle dager. Den gangen vi hadde et republikansk sosialdemokratisk parti ledet av Gro Harlem Brundland og et monarkistisk sosialdemokratisk parti ledet av Kåre Willoch. Hvor alle de andre partiene var sentrumspartier og hadde til oppgave å sjangle mellom Gro & Kåre, sånn at ingen skulle gjennomskue at det de to egentlig sloss om, var hvem av dem som var den største sosialdemokraten.

Nå er det bare rot i politikken. Høyre later som om de er er på parti med de store kapaitalistene. Men det hjelper ikke fordi de riktig store kapitalistene de vil ha en skikkelig sosialdemokratisk regjering. En som er sterk nok og som har penger nok til å ta alle kapitalistene under sine beskyttende vinger, hver gang de har mistet oversikten og latt veddemålene gå litt for høyt.

Bare les dagens Næringsliv i dag, så ser du hva jeg mener. Alle investorene som tror de har lært noe av denne finanskrisen sier de ønsker seg en stat som kan drive risikostyring. Det er en veldig sukret måte å be om nasjonalisering av eierskapet av bankene, på en så kamuflert måte at de ansatte fortsatt kan leke onkel skrue, med riskostyring på bakrommet.

Vidunderlig værfax ...

Nå er jo selve begrepet "fax" merkelig. Vi bruker det både som verb og substantiv. Vi sier "å faxe" og vi sier vi har sendt eller mottatt "en fax". Det vidunderlige i dette tilfellet er altså ikke den mottatte faxen, men selve prosessen. Altså det mirakuløse i at noen har sendt en fax, som altså tilfeldigvis handler om været, som i sin tur ble mottatt på skjermen på min PC.

Det var jo ikke så veldig mye stas i å glo på en ICOM M710 hvis det ikke kommer noe ut av den. For at det skal komme en fax ut av den er det en lang rekke forhold som må tilfredsstilles. Den må være innstilt på en bestemt frekvens og så må signalet på den bestemte frekvensen være tydelig nok til til at et program på PC'en, i dette tilfellet et program som heter Mscan Meteo, kan omsette det mottatte radiosignalet til en fax. Altså et bilde som viser hvordan været utvikler seg.

Faxen blir sendt ut på lufta som lyd, akkurat sånn lyd som man kan høre i telefonen når det blir sendt en fax. Forskjellen er bare at i stedet for at faxen vandrer i en telefonledning, så vandrer disse lydsignalene trådløst gjennom lufta som radiosignaler. Så havner de omsider i min radio. Den største utfordringen var å dlytte disse lydsignalene ut av radioen og inn i PC. Jeg måtte nemlig hente disse lydsignalene fra radioens kontakt for eksterne høytalere.

Men man kan ikke ta dette signalet, beregnet på drive en høytaler, direkte inn i mikrofon inngangen på en PC. Den inngangen er jo beregnet for svært små spenninger og strømmer. heldigvis var det en kar på http://www.sailnet.com som hadde en løsning. Man lager ganske enkelt en spenningsdeler. Dvs. man kortslutter signalet fra ekstern høyttaler med to motstander i serie, den ene på 10 kohm, den andre på 1 kohm. Så tar man signalet ut mellom de to motstandene. Omtrent sånn:





Dermed så ble lydsignalet fra ekstern høyttaler "spiselig" eller kanskje rettere sagt "fordøyelig" for mikrofoninngangen på PC'en. En: "Høyttaler til line in"-konverter.

I etterpåklokskapens evig sanne krystallkule så er det jo åpenbart at denne løsningen burde jeg jo egentlig ha kommet på av meg selv. Er det noe jeg burde ha lært gjennom forberedelsene til radioamatørlisensen, så måtte det vel være å kunne lage en spenningsdeler.

Nå var alt nesten klart, det eneste jeg manglet var en antenne. Her skal jeg straks medgi at jeg er fullstendig ukyndig, jeg har så vidt startet med å trenge inn i antennemagien. På Elfa kjøpte jeg en 20 m lang antennewire. Den loddet jeg inn i senterlederen på en PL-259 kontakt. Deretter heiv jeg så mye som mulig av denne wiren ut på takterrassen og festet den til det jeg kunne finne deroppe: stoler, blomsterkrukker, le-vegg osv.

Halleluja og heureka, det virka. Fra antennen, som mest kunne ligne første hjemmelekse for edderkopper, der den gikk på kryss og tvers på takterrassen, ned til min ICOM M710 transceiver, ut gjennom ekstern høyttaler utgangen og inn i min hjemmestrikkede høyttaler til line-in konverter, inn i mikrofoninngangen på laptoppen gjennom programvaren Mscan Meteo og ut på min laptopp skjerm kom altså den nydeligste fax, som riktignok kun fortalte det jeg allerede visste fra før, nemlig at vi hadde pent vær i går. Men hva betyr vel det? Hovedsaken er å få det til!

Sånn har det vært siden Simon og jeg laget vår første Donald Duck telefon, altså en telefon hvor man skjærer ut bunnen av en hermetikkbok med HaPÅ, limer stramt over en cellofan film. Stikker et lite hull i filmen og trer en tråd gjennom hullet og fester tråden på baksiden av filmen med et halvstikk rundt en fyrstikk. Så strammet vi opp tråden så den sto stram og spent mellom de to membranene av cellofanfilm på hver sin HaPå boks og fikk formidlet ut i verden det absolutt aller viktigste budskap et guttehjerte kan drømme om: "hallo, hallo, kan du høre meg?"

Radioaktiv flyktning krysser gjengroddde stier

Hendelsen i går kveld var riktignok et lite skritt for menneskeheten, men et stort skritt for meg. Jeg fikk nemlig endelig inn en værfax. Denne historien begynte i Kiel for omtrent ett år siden. Der kjøpte jeg en Nasa HF-receiver. Altså en radiomottaker for å ta inn værfax, navtex og RTTY (teletekst meldinger). Det slo meg ganske snart at når jeg nå hadde kjøpt en receiver, så var jeg nesten halvveis til å kjøpe en transceiver, men det hadde jeg ikke råd til da, dessuten hadde jeg ikke det nødvendige maritime langdistanse radio sertifikatet, som evt. ville ha gitt meg anledning til å bruke en slik transceiver på de maritime frekvenser.

Dermed så brukte jeg våren til å skaffe meg et slikt maritimt LRC-sertifikat. Der lærte jeg ganske mye, men særlig at dersom man nå først hadde transceiveren for slik bruk av de maritime frekvenser, så var allerede amatørfrekvensene bygget inn i en slik transceiver. Altså jeg ville ha utstyret for å bli radioamatør. Det var sånn jeg ble radioaktiv. Så jeg gikk i gang med å forberede meg på å avlegge prøve for lisens for radioamatører. dette førte i sin tur til at jeg begynte å oppsøke ulike hjemmesider for radioamatører, for å bli bedre kjent med denne mystiske hobbien.

Denne (radio)aktiviteten på nettsteder for radioamatører og for radiobrukere på http://www.baatplassen.no førte til at jeg fikk kjøpt både en transveiver og en manuell tuner til en veldig anstendig pris. Transceiveren jeg kjøpte (Icom M710) viste seg, etter utallige googlinger, å være et veldig godt kjøp for matitim radiotraffik. Den er riktignok ikke idelle for en radioamatør, dvs. en radioamatør som leter rundt i amatørbåndene for å høre noen kalle ut i natten: "hallo, kan du høre meg". Det er altså en maritime transceiver som kan brukes på amatørfrekvenser, ikke en amatørtransceiver som kan brukes på maritime frekvenser.

For å overkomme dette lille handikapp har noen laget et program som gjør at man på PC-skjermen kan legge inn de frekvenser man evt. vil lytte på. Han som solgte meg transceiveren var så vennlig å gi meg dette programmet, så nå skulle jeg altså bare kjøre dette programmet. Det var sånn jeg havnet på gjengrodde stier.

For det første så måtte det jo etableres en eller annen form for forbindelse mellom PC og transceiver. Det foregår gjennom en kabel som angiveig skal gå fra serieporten til transceiveren. Det var altså bare det at min moderne laptopp, innkjøpt i vinter, fordi min forrige laptop ligger på havets bunn, godt pakket inn i Tjaldur, som også ligger på havets bunn, denne laptoppen har ingen serieport.

Så det var bare å skaffe seg en USB-kabel for å lage en Prolific seriport. Men hvordan jeg enn kjempet med denne serieporten, så fikk jeg ingen forbindelse mellom laptopp og transceiver. Jeg forsøkte med alle mulige varianter av hastigheter på denne serieporten, uten noe resultat. I bruksanvisningen til transceiveren sto det at den forsto NMEA-protokollen. Det betyr vanligvis
4800 baud, men ikke alltid, noen ganger kan det også bety 38400 baud. men uansett hvordan jeg endret bausrate mellom de to mulige alternativene og alle andre i mellom, så fikk jeg ingen forbindelse.

Dvs. jeg fikk ingen forbindelse før det demret for meg at dette programmet måtte kjøres i MsDOS. Det er en lang vei fra MsDOS til Vista, men det er en mye lengre vei fra Vista tilbake til MsDOS. Så der satt jeg med en sort skjerm og en blinkende cursor. Med en smule arkeologisk utgravning i hukommelsen kunne jeg huske at man skal skrive inn navnet på det programmet man vil kjøre. Kjekt skrev jeg inn navnet "EX1726". MsDOS benektet enhvert bekjentskap med programmet. Litt kaffe, litt mat og litt tobakk vekket noen gamle minner: man må stå i den katalogen som programmet befinner seg i. Men hvem vet lenger hvor et program befinner seg? det viste seg heldigvis at programmet lå i en katalog som heter "Programfiler".

En gammel DOS-kommando satt i fingrene: CD Programfiler, men nei. Jeg hadde jp ikke laget en "Path" kommando som kunne vise MsDOS veien fra det stedet jeg var til det stedet jeg skulle. Men hvordan flytter man seg oppover i katalogtreet til Rot-katalogen? Nok en gang kom hukommelsen som sitter i fingrene til hjelp: CD .., så var jeg plutselig i rotkatalogen. CD Programfiler, men den gikk ikke. De heter CD Program files. Fordi MsDOS vet ikke at den katalogen på norsk heter Programfiler.

Omsider så husket jeg de nødvendige DOS-kommandoer for å finne frem til den riktige katalogen og kunne omsider kjøre programmet. Så nå er mysteriet om hvorfor jeg aldri kan huske fødselsdatoer løst. På den ledige plassen i hukommelsen for fødselsdatoer sitter det noen eldgamle MsDOS kommandoer.

I neste innlegg skal jeg fortelle om det vidunderlig øyeblikket da jeg fikk inn en værfax.

Det må være en grunn ...

... til at sirenene på uttrykningskjøretøyer er på omtrent samme lydfrekvens som kvinnestemnmer når de spør: "Hva er det du driver med?". Mange av mine tidligste barndomsminner handler om at jeg satt i dyp konsentrasjon og forsøkte å finne ut hvordan verden hang sammen i ulike lovmessigheter, da en konstrasjonssplintrende kvinnestemme skar inn i min bevissthet med dette spørsmålet.

Det samme skjedde her forleden, jeg ble brutalt rykket ut av min konsentrasjon med utropet: "Hva i all verden er det du driver med egentlig?". På akkurat den frekvensen, den som ingen form for akutt eller midlertidig døvhet kan stenge ute. Den som politibilen bruker når den skal inn i et kryss for fulle sirener.

Det tar som kjent noen mikrosenkunder å omstille fra å være inne i en aktivitet til å stille seg utenfor den og gi et eller annet navn TIl samme aktivitet. "Det jeg driver med", sa jeg for å vinne tid, "det jeg driver med er ganske enkelt forvaltning av pensjonerte skuteløse skipperes rettigheter". "... som altså ikke har noen plass i valgkampen, men kun skjer på en PC-skjerm?", ville sirenestemmen vite.

Jeg vet veldig godt når jeg har pådratt meg en pedagogisk utfordring. De fleste pedagogiske utfordringer jeg møter i hverdagen, som består i å f. eks. forklare hvorfor skyvedører ikke står av seg selv på en takterasse. De kan jeg som regel parere med å innvende f. eks.: "Vi kan ikke henge en krok i himmelen eller skru noe fast i den".

For å gjenerobre initiativet var jeg hurtig ute med parolen om pensjonerte skuteløse skipperes rettigheter: "Det er å seile regatta online på": http://www.sailonline.org . "Spille dataspill på internett", utbrøt hun vantro. Jeg trodde pensjonerte skuteløse skipperes første anliggende var hurtigere skifting av reservedeler?" En kommentar til min slitasjegiktbrudne hofte som trenger en aldri så liten revisjon. Men den tacklet jeg fint: "Der kan du se", understreket jeg og fortsatte, noen har satt ut et ondsinnet rykte om at menn kun kan tenke på én ting om gangen. Det er ikke riktig, jeg kan både vente på ny hofte og spille dataspill på internett, SAMTIDIG.

Så er høsten kommet ...

(English readers must complain, otherwise I am too lazy to tranlate)


Denne bloggen er sørgelig forsømt i det siste. Det er ikke så lett å skrive en blogg om seiling når jeg ikke har noen båt å seile i. Men det blir vel snart ei råd.

I mellomtiden forbereder jeg meg til prøve for lisens til radioamatør. Planen er å hå opp til lisensprøven sånn ca. 15. oktober. Dette fordi vi nå er tre stykker som samarbeider om forberedelsene og den ene av oss skal reise til Amerika for å hente en båt som er kjøpt der på den tiden.

Som en del av forberedelsene har jeg kjøpt meg inn utstyr. Jeg har nå fått skaffet meg det viktigste. En transceiver (IC M710) og en manuell tuner (MJF 949E). De har jeg fått rimelig gjennom diverse andre brukere på nettsider for båtfolk/radioamatører.

Det mest spennnede delen av disse kjøpene er å følge pakken via pakkesporing. Jeg må si det er en formidabel skuffelse. Jeg hadde nok forventet at pakken skulle fortelle hver eneste stasjon på togreisen den passerte, men det er ikke sånn det fungerer. Først så ligger pakken på det postkontoret den ble innlevert sånn ca. 2 døgn (eller mer). Dvs. enten så gjør den det eller så spaserer postbudet fra innleveringspostkontoret og hjem til meg. Det tar i hvert fall mer enn en uke for å flytte pakken fra innleveringsstedet til utleveringsstedet.

Det mest spennende ved å bli radioamatør er på trenge inn i antenne magien. det gjelder særlig radioamatører som også er båtfolk. For i en båt så kan man ikke bygge all verdens antenner på taket, man må som regel nøye seg med et isolert akterstag. Men for at det akterstaget skal virke som antenne så må man ha noe annet mystisk som heter jordplan. Det kan man ikke uten videre kjøpe i jordplanbutikken.

Følg med videre på ferden, så skal jeg etterhvert fortelle om mine studier i jordplan.