Financial crisis (Finans krisa)

(Norwegian version follows below)


These days I read two publications. One is "Today's Business" (DN), which unfortunately is the best newspaper of the time being. It has, in my view, the best journalism, and also the best film reviews and the best wine reviews. In addition, I follow the money exchange course to plan the next Sweden Tour and monitor when I can start to buying in dollars again. The second is the "Scientific American, Mind" (SAM). The magazine contains much new research in psychology, neurology and brain research.

Both write about the financial crisis. They describe the financial crisis, though each from different angle, but nevertheless, one can suspect a connection. The essence of what I have read in these publications, at the same time, is this: "Financial crisis is because someone wanted to earn money on making money, on money no one could or would pay." To understand this better, I will illustrate it with some simple examples from everyday life, but you must imagine them yourself in the greater global perspective.

I get more or less daily offers to lend me money without difficulty, usually at an interest rate of 2 small per cent, pr. month mind you. According to SAM, there are many who can not or will figure out that this is equivalent 24% a year. You, who are smarter, will not borrow money like this. You will rather go to your bank and borrow money at 5%, which you then invest in a fund, which apparently will provide a great return on investment because the Fund, lend money to these stupids among whom they think I am, since I get so alluring e-mails, with loan offers. Because both you and your bank are similar to those who buy on E-bay, ie. those who believe that they can get a Picasso for NOK 1, -. Or get much for little. Or maybe even easier explained, become rich by selling loans to someone who can not pay the loan.


Is not it amazing, that no economist has realized, that if the most expensive loans go to those who have the lowest capacity to pay, is equal to get something for nothing.

(Norsk versjon)

Nå for tiden leser jeg særlig to blader. Det ene er "Dagens Næringsliv" (DN), som dessverre er den beste avisen for tiden. Den har etter mitt skjønn den beste journalistikken, og dessuten de beste filmanmeldelsene og de beste vinanmeldelsene. I tillegg følger jeg med på valuatkursene for å planlegge neste harrytur og overvåke når jeg kan begynne å handle i dollar igjen. Det andre er "Scientific American, Mind" (SAM). Det bladet inneholder mye nytt om forskning i psykologi, nevrologi og hjerneforskning.

Begge to handler også om finanskrisa. De beskriver riktignok finanskrisa fra hver sin vinkel, men likevel kan man ane i aldri så liten sammenheng. Essensen av hva jeg har fått ut av å lese disse på publikasjonene, samtidig, er denne: "Finanskrisa skyldes at noen ville tjene penger på å tjene penger på penger, ingen kunne eller ville betale." For å forstå dette bedre vil jeg belyse det med noen enkle eksempler fra hverdagen, som man så må forestille seg i stor global stil.

Jeg får mere eller mindre daglig tilbud om å låne penger uten vanskeligheter, som regel til en rente på 2 små prosent, i måneden. I følge SAM, så er det mange som ikke kan, orker, eller vil regne ut at dette altså blir 24 % i året. Du, som sikert er smartere, vil nok ikke låne sånne penger. Du går kanskje heller i banken din og låner penger til 5%, som du så investerer i et fond, som åpenbart skal gi en stor avkastning fordi dette fondet, låner ut penger til sånne dumme som de tror jeg er, siden jeg får sånn forlokkende e-post. med lånetilbud. Fordi både du og banken din ligner litt på de som handler på nettauksjoner, altså de som tror at de kan få en Pikasso for kr. 1,-. Eller altså få mye for lite. Eller kanskje enda enklere, tjene seg rik på å selge lån til noen som ikke kan betale lånet.


Er det ikke fantastisk, at ingen økonom har innsett, at dersom de dyreste lånene går til de som har den dårligste betalingsevnen, så prøver man å få noe av intet.