Endelig bevist (Finally proven)

(Norwegian version follows below)

I've had some bad conscience, and even speculated if I have a character disorder. I am talking about my inclination to play patience on the screen from time to time. On the one hand, I consider this activity as the most complete waist of time, absolutely useless, even for a retired person. On the other hand I must admit that I'm almost hooked. But now comfort has come in the latest issue of "Illustrated Science". In a small article which states that the researchers have found that computer games such as Tetris can prevent post-traumatic stress.

That is, if you play a game like that in ca. 30 minutes within 6 hours after a traumatic event, the danger of post-traumatic stress may be prevented or at least reduced. It takes place in the way that this activity "interferes" with the memory storage of the traumatic event.

This gives some perspectives. I can imagine that it is not only on the computer, but a number of other such games that may have a similar effect, such as dart, cap land, tilt the stick, throw the jab, boccia etc. (hoping that Google has found the proper translation of these games?) It might be something to think about in connection with funerals? End the funeral with a game of dart in the pub or a game of Boccia on the cemetery?

In any case, it is clear that I have some pre-traumatic stress that should not develop into be a post-traumatic stress, when it comes to procurement of a new ship. I was really about to fall in love with this boat as I had hoped would be mine. But all hope is not gone. I just got a little more time. Moreover, the owner must now do all the preparations himself, which I had prepared myself that I should do during this spring.

(Denne norske verjonen følger etter den engelske, fordi jeg åpenbart har en reim av temperamentsfull forfatter i meg, dvs. jeg klarer ikke skrive samme innlegg to ganger. Dermed er det enklere å skrive det på engelsk først og så la Google oversette til norsk og deretter redigere den norske varianten.)

Jeg har hatt litt dårlig samvittighet, til og med spekulert av og til på om jeg har en karakterbrist. Det gjelder altså min tilbøyelighet til å legge kabal på skjermen fra tid til annen. På den ene siden anser jeg denne aktiviteten som det mest avsindige spill av tid, fullstendig nyttesløs, selv for en pensjonist. På den andre siden må jeg medgi at jeg er bortimot hekta. Men nå er trøsten kommet i siste nummer av "Illustrert Vitenskap". I en liten artikkel der er det beskrevet at forskere har funnet ut at dataspill som f. eks. Tetris kan forebygge posttraumatisk stress.

Dvs. hvis man spiller et sånt enkelt dataspill i ca. 30 minutter innen 6 timer etter en traumatisk hendelse, så forebygges faren for posttraumatisk stress. Det foregår på den måten at denne aktiviteten "forstyrrer" hukommelseslagringen av den traumatiske hendelsen.

Dette gir noen perspektiver. Jeg kan forestille meg at det ikke bare er dataspill, men en rekke andre slike spill som kan ha en tilsvarende virkning, som f. eks. dart, kappe land, vippe pinne, kaste på stikka, boccia osv. Det kan kanskje være noe å tenke på i forbindelse med begravelser? Avrunde begravelsen med en omgang dart på puben eller et spill boccia i singelen på gravlunden?

I hvert fall er det tydelig at jeg har endel pretraumatisk stress som helst ikke skal bli til et posttraumatisk stress når det gjelder anskaffelse av et nytt skip. Jeg var virkelig iferd med å bli forelsket i denne båten som jeg hadde håpet skulle bli min. Men alt håp er ikke ute. Sånn sett har jeg bare fått litt bedre tid på meg. Dessuten må nå eieren gjøre alt forarbeide selv, som jeg hadde innstilt meg på at jeg skulle gjøre i løpet av denne våren.