Moral ...

... er et spennende tema. Jeg er veldig interessert i moral. Da bør jeg vel samtidig skynde meg og si at det slett ikke betyr at jeg nødvendigvis er noen spesielt moralsk person. Veldig moralske personer tenker ikke så mye på moral. Altså i betydningen hvor kommer moralen fra, hva er hensikten med den, kan man avgjøre hva som er riktig og galt på en objektiv måte eller er moral bare en følge av kultur og tradisjon? Til sist, men ikke minst hva er forholdet mellom moral og juss?

F. eks. i min bekjentskapskrets så har de fleste en snevrere moral enn jussen. Med snevrere mener jeg at jussen gir et større handlingsrom enn moralen deres. La meg illustrere det med et eksempel: Den gangen da promillegrensen lå på 5 promille, valgte de fleste jeg kjenner likevel å holde sg til 0 promille. Det var riktignok noen som forsøkte å treffe 5 promille akkurat, ved å regne seg frem til at med en reduksjon på 1,5 promille i timen, kunne man godt drikke et glass rødvin til maten hvis man bare satt et par timer ved bordet.

Endelig var det noen som slett ikke brød seg om promillegrensen, men heller valgte å lage en sansynlighetsberegning for at det skulle være promillekontrol akkurat på den strekningen de skulle kjøre.

Jeg vil nå forsøke å lage en enkel definisjon av moral:

- Personlig sortering av handlinger i riktige og gale

De som holdt seg til 0 promille, selv om et var lov å ha inntil 5, hadde altså en personlig sortering som basert på noe annet enn den rettesnor man finner i lovgivningen. Deres anliggende var f. eks. forankret i overveielser omkring hvordan det ville være å møte seg selv døra dersom man pga. alkohol hadde kommet til å skade eller endog slå noen ihjel.

De som balanserte på grensen mente åpenbart at de ikke var å klandre dersom de var lovlydige nok. De har følgelig en juridisk sortering av sine handlinger.

De som ikke brød seg seg innholdet i loven, men tvertimot var mer opptatt av lovanvendelsen, dvs. politi og andre samfunnsmessige kontrolltiltak, som kunne føre til staff. De sorterer sine handlinger ved hjelp av en cost/benefit analyse.

De som de ble tatt i en promillekontroll likevel, på tross av at beregningen tilsa at de ikke skulle havne i en kontroll, beskrev det som "uflaks". Altså at sorteringen av handlinger til syvende og sist er et slags lotteri.

Nå sier Loven selv at den ikke kan anvendes som rettesnor for moral. I hvert her i landet, for så vidt som at Norge har ratifisert "Dommen i Nürnberg", dvs. Loven pålegger oss sivil ulydighet, dersom vi blir pålagt å utføre en handling som er i strid med vår samvittighet, selv om pålegget kommer fra en person som har formelle fullmakter til gi slikt pålegg. Dvs. Loven selv setter samvittigheten høyere enn Loven.

Det er denne formuleringen som tyske byråkrater og offiserer ble dømt etter, akkurat som norske landsvikere ble det i oppgjørene etter 2. verdenskrig. Hitler var nemlig på alle jurisdiske tenkelige måter, lovlig valgt.

Dermed kan vi også definere tre ulike nivåer av moralsk forståelse, alt etter som hva det er som styrer sorteringen av handlinger hos en person:

1) Samvittighetsstyrt.

2) Juridisk styrt

3) Lotteristyrt.


I det perspektivet undrer jeg meg over hva det er som styrer Bjarne Håkon Hansen? Åpenbart er han ikke samvittighetsstyrt. Men er han juridisk styrt, altså at han delegerer sorteringen av sine handlinger til Karanteneutvalget? Eller er han lotteristyrt etter parolen: "Gåre' så gåre' "?