Det daglige brød

Jeg tenker mye på brød. Særlig på at vår sivilisasjon er bygget på brød. Med brødet, dvs. kornet. Så kunne vi oppbevare kornet (eller melet) i lang tid. Den første forutsetningen for å kunne være bofast, nemlig at man kunne oppbevare mat for et helt år. Men også fordi at den mengden arbeid som måtte til for å spise seg mett ble drastisk redusert, sånn at vi fikk arbeidstid til overs til å gjøre andre ting enn å skaffe mat. F. eks. dyrke kalamates, hvitløk og vin. Dessuten føre krig og drive handel, alt etter hva som lønner seg best.

Men med brød følger også et annet mysterium, nemlig brødoppskriften. Det er noe som virkelig har forundret meg, at det finnes så mange brødoppskrifter. For i bunn og grunn er alle brødoppskrifter like. 5 deler vann til 13 deler mel. Det er den mengden vann og mel som tilsammen blir en brøddeig. Nå kan man selvsagt variere denne oppskriften og heller si 1 del vann og 2,6 deler mel, men ikke la deg lure av den varianten, for det er akkurat det samme forholdet.

Det er nemlig ikke plass til mer mel enn 13 deler mel sammen med 5 deler vann. Tar du mindre mel blir det suppe, tar du mer mel blir noe som heller egner seg som byggemateriale. Sånn er det forresten også med majones. Ett egg, dersom du også bruker hvitten, kan bare bære 2,5 dl olje. Bruker du bare plommen så blir det 1,5 dl olje. Mer olje kan ikke ett egg holde sammen på. Sånn kan vi holde på. Ett gram salt er det vi får plass til i en liter veske, om ikke maten skal smake bare saltvann.

Forresten så er det også sånn med lønna. Det er ikke plass til med enn ca 25 % av lønna til boutgifter. Det er kanskje det som forundrer meg mest med bolighandel og finanskriser. Altså at økonomene tilsynelatende ikke forstår at dersom boligprisen går opp, så er det noe annet som går ned. Derfor vil det alltid være et tak på boligprisen.

Dermed så vil vi alltid få finanskriser med jevne mellomrum. Fordi det alltid er noen som prøver å trekke mer ut av de samlede lønningsposer enn det som blir puttet ned i dem. De trikser og fikser med lån i håp om at de dermed kan få krona til å løpe hurtigere i ring. Men krona formerer seg ikke mens den løper rundt. Det ser bare sånn ut, akkurat som Tordenskjolds soldater. Til slutt så har summen av de lånte midlene til bolig langt oversteget betalingsevnen til de som skal betale lånene, så etterspørselene synker på andre områder og lånene blir misligholdt og så siger den stakkars krona omkull av utmattelse og orker ikke løpe i ring lenger.

Det er dessverre ikke grådigheten som er problemet. Fordi jeg tror at vi til syvende og sist viole kunne gjøre noe med den. Men det er dumheten som er problemet. Den er det betraktelig verre å gjøre noe med. Den manglende evnen eller kanskje viljen til å se at man ikke kan få mer enn 8 potter rømme og fire merker smør ut av ei ku, som var det Kari som Olav hadde før, kunne kinne.

Man kan bare få en endelig mengde brød eller poteter, ut av et bestemt stykke jord. Det kan ikke komme høstes mer profitt enn det summen av lønningene kan bære.